Det beste kosttilskuddet plukker du selv

Av Kirsti

I 2007 tømte verdens befolkning lommeboken for drøye 438 millioner dollar, i bytte mot ulike tilskudd av antioksidanter. Markedet er stadig i vekst, og tilbudet er stort enten du foretrekker piller eller matvarer med påstått høyt innhold av denne typen helsebringende stoffer.

Heldigvis finnes unntak for regelen om at du får hva du betaler for. De aller beste antioksidantene plukker du selv, og dét uten at det koster deg en krone! Det er bare å ta bøtta under armen og legge av gårde til nærmeste skogholt. Iallefall på Østlandet er både blåbær og villbringebær for lengst klare til å bli plukket i bøtte, kopp, kremmerhus eller lokk. Eller rett i munnen for den som foretrekker dét. 

Om du mot formodning ikke orker å spise alle bærene mens de er nyplukkede, er det bare å legge resten rett i fryseren. Er det noe som imponerer mer enn hjemmelaget blåbærpai når vinterkulda herjer som verst i februar? Finn en oppskrift på nett, eller spør meg så får du min. Og for ordens skyld: Det er ingen grunn til å bekymre seg for at antioksidantene ikke skal tåle turen i fryseren. Frys bærene hele, så holder de sunne stoffene seg aller best.

På Helsedirektoratet sine nettsider finner du flere gode grunner til å benytte bærsesongen mens den er her.

I forhold til vekten er urter og kryddere  de matvarene som inneholder aller mest antioksidanter. Men fordi vi spiser så mye større mengder frukt, bær og grønnsaker er det disse matvarene som bidrar med mest i kostholdet vårt (faktisk er det kaffen som gir oss aller mest. Ikke fordi kaffe er så rikt på antioksidanter, -men fordi vi drikker så enormt mye av den!).

Oversikt over innholdet av antioksidanter i mange ulike matvarer kan du finne i en fin tabell  som Universitet i Oslo står bak.  Skal du ut og få tak i disse matvarene på egenhånd er multer kanskje for de heldigste, og hasselnøtter for de mest tålmodige. Men de aller fleste av naturens egne kosttilskudd er tilgjengelig for alle; nyper og båbær, krekling, tyttebær og ville bringebær, einer og bergmynte…

Bergmynte (oregano) vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Sitter du fortsatt der og leser? Ta bærplukkeren under armen og kom deg ut i skogen. Det er førstemann til mølla!

Det skal være sant at det er sunt

Av Kirsti

Det er hevet over tvil at helsen påvirkes av hva vi spiser.  Mat utgjør tross alt byggeklossene i det byggverket kroppen er, – mangler du spiker eller bruker dårlig plank blir huset lite å skryte av.

Folk flest vil være friske og leve lenge. Når det kommer til muligheten, eller håpet om, å kjøpe seg til bedre helse sitter pengene løst. Dette gir etterspørsel etter matvarer som oppfattes å være bra for helsen, og næringsmiddelbransjen er ikke vond å be. Ta en titt innom en hvilken som helst dagligvarebutikk eller helsekostforretning, og du vil (kanskje) bli overrasket over hvor mange produkter som markedsføres under “sunnhetsparaplyen”.

Fiber gir metthetsfølelse og er bra for fordøyelsen. Det å spise fisk er gunstig for hjertet, og inntak av kalsium og vitamin D bidrar til å bygge og bevare et sterkt skjelett. Enkelte av sammenhengene mellom mat og helse er så grundig forsket på at få vil sette spørsmåltegn ved at det er sant. 

Dessverre er ikke alt som påstås om mat og helse like godt forankret i vitenskapen. Lovnader om rask og varig vektnedgang, vidundermidler for potensen, og avgiftningskurer som du absolutt trenger for å rense kroppen for skumle stoffer du ikke engang visste at fantes. Om det er resultat av bevisst villedning for å tjene penger på blåøyde forbrukere, eller manglende kompetanse på hva som er god nok klinisk forskning skal være usagt. Sikkert er det at mye av det som påstås, og som høres for godt ut til å være sant, er nettopp dét.

Mellom det som er skråsikkert sant og det som helt klart er tull finnes en stor gråsone. For hvor mange forskningsstudier kreves egentlig for å kunne si at noe er sant? Holder det at en matvare er vist å være gunstig for amerikanere med sukkersyke dersom jeg skal selge produktet til friske mennesker i Norge? Kan jeg selge en melkedrikk med påstanden “bra for hjertet” om den inneholder stoffer som helt klart senker blodtrykket hos rotter?

Spørsmålene har vært mange og grensene uklare. De som jobber med mat og kosttilskudd ønsker derfor den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander varmt velkommen. Med forordningen settes det klare og entydige krav til hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for å komme med en påstånd om hva maten gjør for kroppen. Industriaktører fra hele EU (inkludert Norge) har sendt inn de sunnhetspåstandene som brukes på matvarer i dag, og begrunnet dem med forskningen som ligger bak. EU-vurderingen av hvilke påstander som blir godkjent og hva som blir forkastet var ventet å være klar i juli, men offentliggjøringen av listen er i første omgang utsatt til september.

An apple a day.... Blir det gamle ordtaket godkjent som helsepåstand mon tro?

Hvor strenge kravene  blir, og hvilke påstander som blir godkjent får store konsekvenser for aktørene på helse og sunnhetsmarkedet. Ikke uventet blir det ståhei dersom store og kjente aktører må endre sin markedsføring som følge av det nye regelverket. VG er kanskje en av de første, men helt sikkert ikke den siste, som vil komme til å skrive om helsepåstander og mat den nærmeste tiden.

Hvorvidt kravene til forskning som skal ligge til grunn for påstander om mat og helse er for(lite) strenge vil alltid kunne diskuteres. Sikkert er det iallefall at felles og gjennomtenkte krav til dokumentasjon vil være et gode både for industrien og for forbrukeren.

Sunt kosthold like effektivt mot kreft som røykeslutt

Av Lise

Nå er det vist at sunt kosthold og økt fysisk aktivitet har potensial til å forebygge like mange krefttilfeller som røykeslutt. I tillegg kan det som kjent forebygge en rekke andre livsstilssykdommer. Å legge til rette for at folk spiser sunt og er fysisk aktive, må prioriteres på lik linje med rent drikkevann og redusert luftforurensning. Det slår verdens fremste helseeksperter fast i en ny internasjonal forskningsrapport.

Nå kan ikke samfunnet la være å sette i verk tiltak, mener Haakon Meyer leder av Nasjonalt råd for ernæring. Noen av tiltakene som blir foreslått er aktiv prispolitikk, med andre ord gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Et annet tiltak er å bedre tilgjengeligheten av sunne matvarer. Et av virkemidlene her er bedre merking av produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt. Innføringen av merkeordningen Nøkkelhullet på sunne matvarer vil kunne være et godt tiltak.

Inntil Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen får bestemt seg for virkelig å satse på forebyggende helsearbeid så får du og jeg fortsette å jobbe for å nå våre daglige mål for sunnere mat og mer fysisk aktivitet.

Dette kan du gjøre selv:

• Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.
• Spis grove korn- og brødvarer.
• Spis mer fisk.
• Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• Kutt ned på inntaket av sukker og vær varsom med salt.
• Vann er den beste tørstedrikk.
• For voksne er fysisk aktivitet med moderat intensitet en halv time om dagen nok til å gi betydelig helsegevinst.
• Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter per dag, og aktiviteten skal være variert og inkludere både moderat og høy intensitet.

Lykke til!

Lette og gode dressinger

Av Lise

Nå på sommeren er det høysesong for salater og grillmat. Og en naturlig følgesvenn er en deilig dressing. De aller beste dressingene lager du selv, men noen ganger er det enkelt å bare plukke med en flaske fra butikkhyllen istedenfor.

En god dressing på salaten kan heve smaken, men også gi den mer kalorier enn du ønsker hvis du ikke er bevisst på mengden du bruker eller hvilken type dressing du velger.

Ønsker du en ferdigdressing er det mye å velge i. Leser du innholdsfortegnelsen kan du se hvor stor andel som kommer fra fett og hvor mange kalorier du får. Det finnes flere varianter som inneholder under fem prosent fett, noe som også gjør dem bedre kalorimessig. Dette vil være gode hverdagsvarianter, og det er flere ulike smaker å velge mellom som gjør variasjonsmulighetene store. Klikk.no har testet ferdigdressinger for innhold av fett og kalorier.

Velger du å lage dressingen selv kan dette også gi store variasjoner i kaloriinnholdet. Dressinger basert på olje og eddik kan raskt gi en kaloririk dressing. Hvis du vil lage en enkel og god hjemmelaget dressing som er mager vil jeg anbefale å bruke kesam, ekstra lettrømme, matyoghurt eller Cottage Cheese. Ha i litt hvitløk, sitron, hakkede urter, pepper eller annet krydder, og du får en god og mager hjemmelaget dressing som gjør det lettere å holde vekten. Her er oppskrifter på lettere dressinger.

For at ikke salaten skal bade i dressing, noe som verken er spesielt godt eller gunstig kalorimessig, bør du fordele dressingen godt. Et godt tips vil derfor være å helle på lite dressing og gi den et par minutter på å synke ned mellom grønnsakene før du løfter og blander ved bruk av en gaffel. Dette vil gjøre at du fordeler dressingen godt, bruker en mindre mengde og får like mye smak.

Velg en fristende veikro i sommer

Av Lise

Forestill deg en veikro hvor det lukter nystekte vafler i det du kommer innenfor døren. Det første synet du møter er en disk bugnende av frukt og grønnsaker og en stor kjøledisk full av nypressede juicer og smoothier i alle regnbuens farger. På menyen er det alt fra pastasalater, hjemmelagde paier, wok og kyllingburgere. I dessertdisken er kakene hjemmelagde og isen av beste kvalitet. Er det virkelig mulig?  Jo det er det faktisk. Og kanskje er det nettopp på en av disse veikroene du bør stoppe bilen denne sommeren i det du farer av gårde til hytta eller til neste severdighet.

Marchè Rygge ble kåret til norges beste veikro

De fleste av oss forbinder veikroer med pølser, hamburgere, Thousand Island-dressing og pommes frites i store mengder. Det kan være langt mellom de sunne matrettene i denne verden.  DHL har derfor testet nærmere 80 veikroer landet rundt og kåret den beste veikroen. Kriteriene de ble testet på var smak, kvalitet og sunnhet. Vinneren ble Marchè Rygge. Her er det enkelt å spise sunn mat som smaker fortreffelig. Du kan lese mer om DHL sin test av veikroer her.

Riktig god tur og god sommer til dere alle!

EU-tull om sunn mat

Av Kirsti

Det finnes regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Heldigvis. Det beste med den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander er at den kun tillater å snakke om “sunnheten” ved matvarer som totalt sett bidrar til et sunt og variert kosthold. Sleipe produsenter får med andre ikke lenger lov til å selge sjokoladepålegg med lovnad om høyt innhold av riboflavin, magnesium, eller andre stoffer som vi blåøyde forbrukere opplever som positive.

Sjokoladepålegg er ikke spesielt sunt selv om det er tilsatt all verdens vitaminer. Og det hjelper ikke at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA er aldri så bra for hjertet dersom du får dem i deg gjennom en fet og god medisterpølse. Mat som klart er usunn bør ikke kunne selges med påstander om helse eller næringsinnhold, uansett hvilke helsebringende ingredienser den ellers inneholder. Bestemmelsen om at det skal fastsettes ernæringsprofiler på matvarer som kan bære “sunnhetspåstander” er derfor en soleklar seier for forbrukeren.

Blir det sunt å ha sukker i teen bare fordi sukkeret er tilsatt fiber? Neppe!

Ernæringsprofilene skal sette klare vilkår for hvor mye mettet fett, sukker og salt det kan være i mat som skal markedsføres med en påstand om hva den gjør for kroppen. Produktene som oppfyller vilkårene kan selges under budskap som  ”Naturlig kilde til jern”, “Kalsium og vitamin D er viktig for et sterkt skjelett” og andre lignende påstander, -forutsatt at disse er sanne og ellers i tråd med regelverket.

Utfordringen er å komme til enighet om hvordan Ernæringsprofilene skal være. Få diskusjoner har vist med større tydelighet hvordan forbrukeren kommer i klem mellom hensynet til helse og industriens interesser når regelverk skal utvikles. Stridighetene har nådd langt inn i EU-systemet og ligger nå bordet til selveste presidenten i EU-Kommisjonen, José Manuel Barroso.

Ikke uventet var det store deler av Europas matindustri som først satte seg på bakbena. Mange lobber aktivt for at Ernæringsprofilene (presentert i Mattilsynet i februar i år) skal bli mindre strenge, og at akkurat deres matvarer må unntas fra vilkårene om mettet fett, salt og sukkerarter. Godteri-produsenter vil ha unntak for tyggegummi fordi den “bare” bidrar med 25 Kcal. Italienske kjøttprodusenter vil ha unntak for spekeskinke fordi den på grunn av tradisjoner og beskyttede betegnelser må lages på en måte som ikke er forenlig med de foreslåtte ernæringsprofilene.

Også internt i EU-kommisjonen strides man. Kritikere til Ernæringsprofilene støtter industriens innspill om at vilkårene er for restriktive, at de ikke motiverer til innovasjon og at de skaper dårlige konkurransevilkår for enkelte matvaresegmenter.  President Barroso har en stri sommer foran seg om han skal finne en løsning som alle parter kan være fornøyd med.

Jeg fortsetter gjerne å putte ramsalte skinker, fete franske oster og tyggegummi i handlekurven. Fordi det er godt. Men spar meg for “sunnhet” som salgsargument på mat som totalt sett ikke bidrar positivt til kostholdet. Hensikten med ernæringsprofilene skulle være å unngå en situasjon hvor påstander om helse og ernæring villeder forbrukeren til å tro at en matvare er sunnere enn den egentlig er. Dersom forslagene fra industrien om flere unntak og mindre strenge vilkår blir tatt til følge undergraves hele poenget.

Diskusjonen rundt Ernæringsprofilene,  som etter planen skulle ha vært ferdigstilt i januar i år, er på ingen måte over. La oss håpe at de som har det endelige ordet ikke mister forbrukerens interesser av syne.

Påstander om mat og helse er også tema i VG i dag, samt i Aftenposten , Forbrukerportalen og på DinSide. 8 oktober skrev Handelsbladet FK om berikning av usunne matvarer.

Flere etablerte sannheter – nå om melkefett

Kilde: melk.no Fotograf: Bård Ek

 

 

 

 

Av Anne Sofie     

Jeg har tidligere skrevet om mettet fett og etablerte sannheter. Fagfolk har lenge tatt det for gitt at melkefett gir hjerteinfarkt fordi det innholder så mye mettet fett (63%). Da jeg var hovedfagstudent på ernæringsinstituttet på UiO på slutten av 1990-tallet studerte jeg sammenhengen mellom transfettsyrer (det var det i margarin på den tiden, men heldigvis ikke nå lenger) og hjerteinfarkt. Vi hadde 112 hjerteinfarktpasienter og 107 friske personer som forsøkspersoner, og vi fant at hjerteinfarktpasientene hadde spist mest transfettsyrer (det stemte med hypotesen), men tilfeldigvis fant vi at de også hadde spist minst fett fra meieriprodukter. Det var de friske personene som hadde spist mest melkefett. Dette var litt overraskende, og vi trodde først det var noe feil i dataene våre. Det stemte jo ikke med nevnte etablerte sannhet.

Da jeg gikk dypere ned i litteraturen for å finne andre forskningsresultater på melkefett og hjerteinfarkt fant jeg at denne sammenhengen slett ikke var forsket mye på, noe som førte til en doktorgrad med tema “Melkefett og hjerteinfarkt” for meg. Samtidig er det flere forskere rundt om i verden som har sett på dette temaet og de fleste har ikke greid å vise at det er noen sammenheng mellom melkefett/meieriprodukter og hjerteinfarkt.

I dataene mine fant jeg også noe annet interessant – nemlig at de friske kontrollpersonene hadde spist melkefettet i form av ost. Flere forskere har funnet det samme. Jeg fant også at ost ikke er øker kolesterolet i samme grad som smør, og det er det også flere andre som har vist. Min konklusjon er at det kanskje finnes “noe” i melkeprodukter som beskytter mot hjerteinfarkt – vi vet jo f.eks at melk senker blodtrykket. Jeg håper at noen forskere vil studere dette videre.