Hva er sunnest å spise til jordbær?

Av Lise

Endelig er de her – de norske jordbærene, selve symbolet på norsk sommer.  Og for en gangs skyld er noe som er veldig godt også veldig sunt!

Jordbær er sunt fordi det inneholder mye C-vitamin, vann, fiber og få kalorier. Jordbærsesongen i Norge er kort, så det gjelder å nyte den til fulle, gjerne hver dag. En dessertskål med friske og deilige jordbær inneholder kun 34 kcal. Men ønsker du fråtse i jordbær og samtidig holde vekten gjelder det å velge tilbehør uten for mange kalorier.

Her er en liten oversikt over kaloriinnholdet i alternative tilbehør:

Kremfløte (1,5 dl)  gir 540 kcal

Lett dessertfløte (1,5 dl) gir 375 kcal

Vaniljesaus (1,5 dl) gir 225 kcal

Fløteis, vanilje (2 kuler) gir 215 kcal

Yoghurtis, vanilje (2 kuler) gir 145 kcal

Vaniljekesam (2 ss) gir 120 kcal

Helmelk (1,5 dl) gir 98 kcal

Lettmelk (1,5 dl) gir 69 kcal

For å forbrenne disse kaloriene kan du ta deg en rask spasertur. Har du spist jordbærene som de er kan du snu allerede etter 5 minutter. Velger du vaniljekesam må du gå i en snau halvtime, fløteisen er forbrent etter 40 min,  men velger du kremfløte må du gå i nesten 1 1/2 time. Valget er ditt!

Det aller letteste tipset er naturligvis å spise bærene som de er,  gjerne sammen med appelsinbåter og litt revet limeskall på toppen. Kjempegodt og supersunt!

Her er noen andre oppskrifter til jorbærfesten.

Velbekomme!

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på “skriv ut siden” på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det “dårlige” kolesterolet (LDL) og det “gode” (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.

Sjømatens dag på lørdag

Av Lise

Lurer du på hva du skal ha til middag på lørdag? Hva med å legge litt fisk på grillen eller kose deg med nydampede blåskjell.  Denne lørdagen er det nemlig sjømatens dag.

Fisk og sjømat appellerer til både sansene, helsen og ganen. Matkjennere verden over markedsfører sjømat med stor entusiasme og i stadig flere sammenhenger – også fordi sjømat er en viktig del av et sunt og balansert kosthold.

Skulle du være i tvil om norsk sjømat er sunn og trygg, så er det ingen grunn til det. Helsefordelene ved å spise fisk og annen sjømat er store.  Best dokumentert er det vel at de gunstige omega 3-fettsyrene i fet fisk kan være med å bremse utviklingen av hjerte – og karsykdommer. I tillegg er det vist at de marine omega 3-fettsyrene EPA og DHA er gunstige for hjertet, for hjernen og for immunforsvaret.

Men visste du at fisk inneholder mye mer som er bra for oss enn bare omega 3?  Fisk er i tillegg en god kilde til protein, vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.

I gjennomsnitt spiser vi nordmenn ca 65 g fisk per dag, noe som tilsvarer drøyt to fiskemåltider i uken. Det er et ganske høyt tall. Men mesteparten av dette er i form av mager fisk og fiskeprodukter, med andre ord fisk som ikke inneholder så veldig mye av de gunstige omega 3-fettsyrene. Bare 30 % er i form av fet fisk og fiskepålegg. En annen utfordring er at det er store skjevheter i inntaket av fisk, noen spiser veldig mye fisk, mens omtrent halvparten av oss spiser fisk sjelden eller aldri. Barn, ungdommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne. En undersøkelse blant 9- og 13-åringer viste at de i gjennomsnitt spiste omtrent 25 g fisk per dag.

Norske ernæringsmyndigheter anbefaler oss å spise mer fisk både til middag og som pålegg, gjerne 2-3 ganger i uken. Synes du dette høres mye ut? Kanskje det. Da gjelder det å variere litt, gjerne mellom reker, sushi, fiskegrateng, krabber eller stekt ørret. Det trenger ikke være kokt torsk hver gang. Nå har det kommet masse gode ferdig marinerte og krydrede fiskestykker og grillspyd i aluminiumsformer som du kan legge rett på grillen. Eller hva med sushi, kjempegodt og utrolig sunt. Jeg må også slå et slag for vedens beste laks – Salma. Selv mesterkokken Eivind Hellstrøm på Bagatelle roser denne fisken opp i skyene.

Selv velger jeg nok å kose meg med ferske reker til lørdag akkompagnert med et glass hvitvin – det er sommer det!

Hvorfor palmeolje i matvarer?

Av Anne Sofie

 

Jeg har lovet å skrive mer om palmeolje, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvorfor industrien bruker palmeolje i sine produkter. Fett er en nødvendig bestanddel i mange produkter,  men hvis man skal velge sunne fettslag som jo vegetabilsk fett ansees for være, er problemet at det meste vegetabilske fettet er flytende ved romtemperatur. I tillegg harskner det lett.

For å gjøre flytende fett hardt, slik at det skal kunne brukes i produkter som f.eks margarin, må det herdes. Det skjer i en industriell prosess som fører til at transfettsyrer dannes. Dette begynte man med i Norge før krigen, og da var det særlig fiskeoljer som ble herdet til bruk i margarin. Herdet fett ble også brukt i mange andre produkter og man visste ikke noe om at fettet ikke var sunt. På 1990-tallet fikk man dokumentasjon på at transfettsyrene som dannes i herdingsprosessen er enda mer helseskadelig enn mettet fett. Dermed måtte det herdede fettet erstattes med noe annet, og palmeolje kom opp som et alternativ. Palmeolje er relativt fast ved romtemperatur og har derfor den rette konsistensen til å gi produktene struktur og fasthet. Dette skyldes at palmeolje inneholder mye mettet fett  og spesielt den mettede fettsyren palmitinsyre  som gjør fettet fast ved romtemperatur. Idag er det herdede fettet fjernet fra de fleste produktene på markedet og norsk margarin innholder ikke lenger transfettsyrer.

Når det gjelder merking av produkter som inneholder palmeolje, er det ingen krav om at det skal merkes med noe annet enn ”vegetabilsk fett” i innholdsdeklarasjonen, så industrien har sånn sett ikke gjort noe ulovlig når produkter med palmeolje er blitt merket med “vegetabilsk fett”. Men det er nok mange som den siste tiden har ønsket seg å at de hadde merket med “inneholder palmeolje”!

Kaffe gjør deg trøtt?

 Av Marianne

Rett utenfor kontordøra mi står kaffemaskinen og kverner bønner og trakter kaffe i høyt tempo dagen lang. Lukten av nytraktet kaffe kommer sivende og lokker til pause og et ofte etterlengtet energipåfyll. Nordmenn troner helt på verdenstoppen i kaffedrikking, og kanskje er vi litt ekstra tørste på energi og varme siden sola skinner så svakt i landet vårt.

Men for en tid tilbake så jeg et innslag på TV fra BBCs serie “The truth about food” som virkelig ga meg en vekker og som har gjort meg mer usikker på om kaffeen gir ny energi. Det er jo ikke tvil om at kaffe’en virker der og da, men i følge programmet så kan den totale effekten være en ganske annen hvis man drikker kaffe daglig. Da vil hjernen faktisk bli avhengig av å få koffein for å yte på et normalt nivå. Én (grusom) uke uten kaffe gjorde at man presterte på topp uten kaffe, -hele tiden.

Så kanskje er det faktisk sånn at om jeg tar en kopp kaffe i dag, så blir jeg trøttere i morgen? Kjip tanke! Men det er en trøst at kaffe er nordmenns viktigste kilde til antioksidanter (over 60 % av antioksidantinntaket kommer fra kaffe). Og ofte er man mer opptatt av å få energi der og da, så får man heller “reparere” med en kopp i morgen også. Det smaker jo fantastisk godt da..

Hvor lett er “lett-maten”?

Av Kirsti

Fett og sukker smaker godt, og det er fort gjort å spise litt for mye. Det er flere grunner enn den nær forestående bikinisesongen til å redusere litt på inntaket. Lett-produkter kan være en god hjelp på veien. At maten er merket med "lett" betyr imidlertid ikke nødvendigvis at den inneholder lite fett og kalorier. Flere som har behov for en oppklaring?

Hva som skal til for å markedsføres maten som  "lett", og andre påstander om hva maten kan være, reguleres i en egen EU-forordning om ernærings- og helsepåstander. Denne er på vei til å bli inntatt i norsk lov. Retningslinjene er i tråd med dagens praksis i Norge.

 "Lett"-mat (eller "light" om du vil..) skal inneholde betydelig mindre kalorier, fett, sukker eller salt enn originalvarianten.  Med betydelig menes at det virkelig skal utgjøre en forskjell å velge lett. 30% kalorier regnes som en slik betydelig forskjell.

Matvarer som inneholder mye fett eller sukker kan også kalles lette dersom man tar bort minst 30% av fettet eller sukkerartene. Du kan foreksempel lage lage lett-potetgull med 30% mindre fett enn originalen. Det er derimot ikke lov til å kalle knekkebrødet "lett" selv om det har 30% mindre fett enn vanlig knekkebrød. Årsaken er knekkebrød nesten ikke inneholder fett, og det ville være juks å gi inntrykk av at det blir sunnere av å ta bort noe som det er lite av i utgangspunktet. 30% av fettet i knekkebrød utgjør bare et halvt gram per 100 gram. I samme mengde potetgull eller rømme derimot vil en reduksjon på 30%  innebære over 10 gram fett. Det er en betydelig mengde!

"Lett" betyr ikke altså ikke nødvendigvis at matvaren er mager eller at den inneholder få kalorier, men at det er mindre enn i den originale varianten.  Det er dessverre  ingen idé å spise dobbelt så mye potetgull, eller å slumpe hele begeret med fløte i suppa,  selv om de er merket med "lett". Men om du nå engang har bestemt deg for at i kveld er kvelden for potetgull er det flott å kunne velge den som inneholder litt mindre fett og kalorier.

 

Med andre ord; "Lett" betyr ikke (nødvendigvis det samme som) lite, men det kan bety mye å velge lett!

På  vg.no  er det flere som som deler sin oppskrift på et lettere liv.

Skummet melk kan redusere blodtrykket

Av Lise

 

Dinside.no skriver i dag om en ny studie som viser at skummet melk og andre magre meieriprodukter kan redusere blodtrykket. Forskerne mener noe av forklaringen på disse resultatene kan være at denne kosten er rik på mineralene kalsium, kalium og magnesium. 

Det er ikke første gang man har sett slike resultater av meieriprodukter med lite fett. Det er utført flere tilsvarende studier, og de amerikanske DASH-studiene er nok de mest omtalte. Der viste man at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter ga like god reduksjon i blodtrykket som blodtrykksmedisiner gjør.

I DASH-studien så man at reduksjonen i blodtrykket kom raskt. Blodtrykket sank mest i den forsøksgruppen som inntok mest frukt, grønnsaker i kombinasjon med magre meieriprodukter sammenliknet med de forsøksgruppene som enten spiste vanlig amerikansk kost eller  mye frukt og grønnsaker.  Det tyder dermed på at det finnes noe i de magre meieriproduktene som forsterker den effekten frukt og grønnsaker har på blodtrykket.

DASH-kosten senker blodtrykket mest effektivt hos personer med høyt blodtrykk, men også hos personer med normalt blodtrykk. Å spise DASH-kost i kombinasjon med å redusere saltinntaket gjør at blodtrykkssenkningen blir enda mer effektiv.

Ønsker du å redusere blodtrykket ditt kan det være lurt å:

• Spis mye frukt og grønnsaker – minst 5 porsjoner om dagen
• Velg magre meieriprodukter som skummet melk,  lettyoghurt og lettere oster – 3 porsjoner om dagen
• Reduser saltinntaket
• Begrens alkoholinntaket

Her kan du også laste ned et hefte fra Helsedirektoratet om Grønn resept til deg med høyt blodtrykk.