Mange trenger (litt) kosttilskudd!

Av Marianne

Hvis du spiser sunt og variert så skal du i følge norske myndigheter ikke trenge annet kosttilskudd en den herlige tranen. Gjennomsnittsnordmannen får nemlig dekket sitt næringsbehov om han er rik eller fattig, mann eller kvinne, byboer eller bonde. Men så er det jo en gang sånn at ikke alle er “gjennomsnittlige”. Trenger man dypere ned i kostundersøkelsene, så avsløres det blant annet at:

• Store grupper av ungdommer ikke får nok kalsium.
• Hver fjerde gravide har et alarmerende lavt inntak av jod.
• Ikke alle er like flinke til å ta tran og spise fet fisk som myndighetene ønsker. Disse har et lavt inntak av både vitamin D og av de sunne fiske-omega-3’ene som er så bra for hjernen og hjertet.    

Nå er det ikke sånn at jeg mener at alle bør løpe ut å kjøpe vitaminer og mineraler. Det sunneste er fortsatt å få nok i maten. Se over denne sjekklista – kan du hake ut disse kan gi bort pilleboksen:

• 5 porsjoner frukt og grønt hver dag – variasjon er viktig og fargerikt er det sunneste
• Grove kornprodukter (brød, müsli)
• Fisk til middag og pålegg – fet og mager
• Tran hver dag (da trenger man strengt tatt ikke fisk selv om det fortsatt er sunt)
• 3 porsjoner meieriprodukter (et glass melk, en skive med ost, en yoghurt eller tilsvarende)
• Lite tomme kalorier (rent fett, tilsatt sukker og alkohol) – eller skikkelig lørdag kun på lørdag for å si det litt enklere

Ligger du langt unna noen av disse ideelle råd, kan det være lurt å vurdere et tilskudd. Sjekk da først hvilke næringsstoffer du får for lite av, så ikke du tar masse stoffer du ikke trenger! 

Mødrenes personlighet påvirker barnas matvaner

Av Lise

Som mamma til ei jente på 7 år og en gutt på 3 år ble jeg litt nysjerrig da jeg kom over denne studien på Folkehelseinstituttets hjemmeside her om dagen. Studien viser at mødre med mange negative tanker og følelser gir barna sine mer usunn mat. De fant at mødrene som var følelsesmessig ustabile, engstelige, sinte og triste, var litt mer tilbøyelige til å gi barnet sukker- og fettrik mat. Mødrenes personlighetstrekk faller under en samlebetegnelse kalt høy negativ affekt. Kjennetegnet er at mødrene har en lavere stressterskel, fortere gir opp i møte med hindringer – som for eksempel en stri unge – og ofte opplever manglende kontroll over barnet. Undersøkelsen viser at foreldrenes evner til stressmestring påvirker barnas matvaner fra svært tidlig alder.

Det kan hjelpe å se lyst på livet – så kom deg opp av stolen, gå ut i solen og nyt sommeren!

Les om rabarbra på denne nettsiden!

av Anne Sofie

Jeg bare måtte legge ut link til denne hjemmesiden – Matportalen - for her ligger det så utrolig masse nyttig og interessant stoff.  På den siden jeg har linket til, har de skrevet om rabarbra. Visste du at rabarbra kan gi deg det  C-vitamin-kicket du trenger om våren?

Foto: Open Stock Photography

Hvorfor spise ost og drikke vin?

av Anne Sofie

Jeg er blitt utfordret på å komme med argumenter for å spise ost og drikke vin, og svaret kommer her, Christoffer.

At det smaker godt og er hyggelig  vil jo alltid være gode argumenter for å kose seg med litt god ost og en god vin til spesielle anledninger, og hvis jeg i tillegg kan fortelle deg at det faktisk er sunt, så er det jo enda bedre!

Her er vi faktisk mitt oppe i det såkalte “franske paradoks”.  Franskmennene spiser mye mer ost enn oss, ja de har faktisk et mye større inntak av fett fra meieriprodukter enn oss, men allikevel er det mange færre franskmenn som får hjerteinfarkt, og det er litt rart. Vi har jo hele tiden fått høre at melkefett gir hjerteinfarkt. Forskerne har lenge klødd seg i hodet av dette, og mange forslag til forklaringer er satt frem.

Vin er selvfølgelig trukket fram som en av forklaringene, for det er god dokmentasjon på at et moderat inntak av alkohol gir redusert risiko for hjerteinfarkt (der fikk du et argument for å drikke vin, Christoffer).

Men i det siste er det også kommet dokumentasjon på at det heller ikke er så farlig å spise litt ost. Det er nylig publisert resultater fra en norsk studie utført på Universitetet i Oslo og ledet av professor Arne Høstmark.  Studien tok for seg resultatene fra helseundersøkelsen i Oslo hvor 18 770 personer deltok (en stor studie med andre ord!). Her fant man at de personene som hadde spist mest ost også hadde gunstigst fettsammensetning i blodet, dvs høyest HDL-kolesterol (som er det gode kolesterolet som vi skal ha mye av) og lavest triglyserider som vi bør ha lite av. Dvs at de forsøkspersonen som hadde spist mest ost, også hadde lavest risiko for å få hjerteinfarkt.

Er det mulig at dette kan være noe av forklaringen på det “franske paradoks”? At franskmenn spiser melkefett i form av ost i motsettning til oss nordmenn som drikker det i form av melk. Det er faktisk flere studier som har vist det samme. Dokumentasjonen er ikke like god som for alkohol, men resultatene fra studiene som har sett på dette temaet har alle gått i samme retning. Er det mulig at ost er sunnere enn man har trodd? Dette temaet kommer jeg også til å skrive mer om senere.

Dessuten innholder jo ost mange viktige næringsstoffer, bl.a kalsium og protein. Så Christoffer, nå har du fått et argument også for å spise ost!

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?

Startskuddet går for TineStafetten!

Av Ingvill

Nok en storslagen stafett står for tur!  Når de voksne har restituert seg etter lørdagens stafettbegivenhet (for du husket vel på å drikke et glass melk og en frukt rett etter målgang?), er det neste generasjons stafettløpere som skal i ilden.

I dag, 14. mai, er det 17. året på rad at TineStafetten arrangeres. Nesten 100.000 ungdommer  i 6. til 9. trinn møtes på over 230 idrettsarenaer for å løpe, juble og heie og kåre den beste heiagjengen. Lagene består av 4 gutter og 4 jenter som løper 200 m (1/2 runde på banen) hver.

Bislett stadion er stedet hvor skolene i Oslo-området møtes klokka 10. Så da finner du meg blant mange hundre ivrige stafettløpere der. Dette er en idrettsdag som er inspirerende for de skoleelevene som har trent mot stafetten og for alle andre friidrettsinterresserte som håper at noen av de ivrige spirene finner inspirasjon til å begynne med friidrettstrening!

Stafett er stafett, og det kommer sikkert til å bli utrolig spennende både for de som skal løpe og de som skal se på. Det viktigste er å delta, og det at så mange barn løper på denne dagen varmer heilt inn til hjerterota. Skolen burde virkelig ta fysisk aktivitet for barn og unge på alvor!

Eg gleder meg masse til TineStafetten!

PS! Resultater fra Holmenkollstafetten finner du her. Vårt lag, Tjalve IL, ble nummer to, slått av Sportsklubben Vidar… Noe som gjør oss revansjelystne foran neste års stafett. Det er jo bare 359 dager igjen

Ett-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Nå kan norske ernæringsmyndigheter sende en stor takk til småbarnsforeldre over det ganske land. De har klart å redusere sukkerinntaket til sine små håpefulle betydelig siden 1999. Dette viser den nye Spedkost-undersøkelsen gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet. Undersøkelsen ble gjordt på tolv måneders gamle barn. Sammenlignet med resultater fra forrige tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer av kostholdet.

Ettåringenes inntak av tilsatt sukker nå er betraktelig lavere enn i 1999, og det er den store nedgangen i inntaket av søte drikker (saft og brus) som er hovedårsaken til de gode resultatene. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og gjennomsnittsettåringen får nå fire prosent av energien fra tilsatt sukker. Hele 91 prosent av ettåringene er nå innenfor denne anbefalingen.

Et annet positivt funn fra denne undersøkelsen er den høye andelen som fremdeles ammes ved ettårsalder. 46 prosent av barna får morsmelk ved 12-måneders alder, og målsetningen er 50 prosent. Undersøkelsen viser alt i alt at kostholdet til tolv måneders gamle barn i stor grad er i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring.

Grunn til E-stoff skrekk?

Du har sikkert gjort øvelsen selv en gang eller to.  Snudd emballasjen og telt antall E-nummer. Er det bare kjemi igjen av maten vår, tenker du kanskje? Burde vi ta grep og begynne å lage all maten fra bunnen av for å få sunn mat? Eller kan vi stole på at myndighetene har kontroll og sørger for at vi ikke får i oss farlige stoffer i farlige mengder? 

I følge myndighetene er sikkerheten grundig dokumentert før et stoff blir godkjent som E-stoff. I tillegg er det strengt regulert hvor mye man får bruke av hvert enkelt stoff, så vi skal kunne være trygge på å ikke få i oss skadelige mengder. E-stoffer er dessuten ikke bare kjemi. Mange naturlige stoffer har også et E-nummer, som vitamin C (E300) og guarkjernemel (E412). Men man er selvfølgelig aldri 110 % garantert at alle stoffer er trygge. Vil du lære mer om E-stoffene, så har myndighetene gode nettsider.

Jeg pleier å kaste et lite blikk på ingredienslisten og må ærlig innrømme at mange E’er gjør meg bittelitt skeptisk til hvor sunt og næringsrikt produktet er. Det beste er sannsynligvis å lage all mat fra bunnen av (med sunne ingredienser selvsagt), men det har jeg ikke tid til. Da er E-ene gode å ha også, for de gjør at jeg kan ha et fristende utvalg i kjøleskapet av mat som holder kvaliteten i mer enn to dager. Personlig tror det er mye viktigere tiltak for helsa å forsøke å få trent og å få “fem om dagen” enn å bekymre seg mye for E-stoffer. Bekymring er jo heller ikke så sunt i lengden.

Men klarer noen å lage gode produktalternativer med mindre fargestoffer og konserveringsmidler, ja da kjøper jeg. Hvis ikke det koster skjorta da…

Er alt vegetabilsk fett sunt? – hva med palmeolje?

av Anne Sofie

Palmeolje er et hett tema i media om dagen. Så du Forbrukerinspektørene på NRK1 onsdag 6. mai? Programmet satte fokus på at mange av produktene i matvarebutikkene innholder palmeolje. Palmeolje er et vegetabilsk fett som både er uheldig for miljøet og for helsa di. Palmeolje inneholder mye av fettsyren palmitinsyre som er sterkt kolesteroløkende. Da herdet fett (med transfettsyrer) måtte ut av matvarene, erstattet mange produsenter det med palmeolje og merket produktet med “vegetabilsk fett”. De største bidragsyterne til palmeolje i kostholdet er margarin, frityrolje, kaker og kjeks, og ost hvor melkefettet er fjernet og erstattet med palmeolje (revet analogost).

Da media tok tak i palmeolje-temaet var jeg glad for at TINE lenge har hatt en bevisst holdning til palmeolje i våre produkter. Vi har f.eks bestemt at vi ikke skal lage osteerstatninger, som f.eks revet analogost, til dagligvaremarkedet. Vi har riktignok noen få produkter som innholder palmeolje, men jobber aktivt for å finne andre sunnere løsninger.

Fett og helse er et interessant tema som jeg kommer til skrive mer om framover. Gi meg beskjed hvis det er spesielle temaer innen dette fagområdet du vil jeg skal skrive mer om.

Nøkkelen til sunnere valg

Av Kirsti

Det er mye å ta hensyn til når vi vil spise litt sunnere.  Er det antall kalorier eller innholdet av mettet fett vi skal se etter når vi kjøper mat? Og er det andelen fullkorn, fiber eller mengde tilsatt sukker som bør avgjøre hvilken kornblanding som får plass på frokostbordet? Nå skal Nøkkelhullet gjøre det enkelt å velge sunnere.

Vi får i oss for mye fett, mettet fett, tilsatt sukker og salt. Dette påvirker helsen vår. Symbolmerking som gjør det enkelt å velge sunnere er ett av tiltakene norske myndigheter håper skal bidra til bedre helse i befolkningen.

Alle typer mat som utgjør en viktig del av et sunt og variert kosthold skal i prinsippet kunne merkes.  For i alt 25 matvaregrupper, inkludert meieriprodukter, frukt og grønnsaker, fisk, kjøtt, oljer og margariner er det satt vilkår for innhold av salt, sukker, fett og mettet fett. For noen typer mat, som brød og kornblandinger, er det i tillegg satt minimumskrav til innhold av fiber. Norske, svenske og danske myndigheter står bak ordningen, som er felles for de tre landene. 

Har du spørsmål om Nøkkelhullet og hva som skal til for at en matvare kan merkes? Gå inn på Helsedirektoratet sin egen hjemmeside om Nøkkelhullet.