Hvorfor så mye benskjørhet når vi drikker så mye melk?

Av Lise

Et av de vanligste spørsmålene jeg får på jobben er: Hvorfor er det så mye benskjørhet i Norge når vi drikker så mye melk?

Det kan virke som et paradoks, men er det egentlig det?

Det er en missforståelse at Norge ligger på verdenstoppen i melkedrikking. Mens våre skandinaviske naboer ligger på topp i melkekonsum og noen faktisk øker inntaket av melk, finner du Norge langt ned på listen, etter land som Irland, Finland, Sverige og Spania. Siden 1990 har inntaket av melk per person sunket med rundt en tredjedel, og det gjennomsnittlige melkeinntaket i Norge er i dag rett i underkant av 100 liter per person per år. Dette er mindre enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig ligger vi lavere en mange andre europeiske land i inntak av andre meieriprodukter som ost, yoghurt og smør. Med andre ord, vi nordmenn får i oss mindre kalsium fra meieriprodukter enn andre europeere.

Men hvorfor har vi så mye benskjørhet i Norge?

Forskerne har dessverre ikke noe godt svar på akkurat dette spørsmålet. Men det vi vet er at kalsium er viktig for skjelettet og at melk og andre meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium. Benskjørhet, eller osteoporose, er et sammensatt bilde hvor fysisk aktivitet, kosthold, arv og miljø spiller inn.

Her er noen av faktorene som kan være med og forklare årsaken:

- Vi nordmenn er mindre fysisk aktive enn i mange andre deler av verden som tradisjonelt har mindre benskjørhet.

- Mange nordmenn har et lavt inntak av vitamin D. Dette vitaminet er viktig for å suge opp kalsium fra tarmen, og dermed bidra til oppbygging og vedlikehold av et sterkt skjelett. Sola i Norden gir lite produksjon av vitamin D i huden om vinteren. Vi er dermed avhengig av å få vitamin D via kosten, spesielt i vinterhalvåret.

- Ola og Kari Nordmann er verdensmestere i kaffedrikking. Vi drikker 155 liter kaffe hver i året. Kaffe øker nedbrytingen av skjelettet, ved å øke tapet av kalsium fra kroppen.

- Vi røyker mye. Røyking fører til at kvinner kommer tidligere i overgangsalderen, og tidspunktet for menopausen påvirker risikoen for benskjørhet. Jo tidligere menopause, jo større risiko for å utvikle benskjørhet.

- Nordmenn lever lenge. Alle utvikler benskjørhet bare vi blir gamle nok.

- Nordmenn rager høyt, og høye mennesker har økt risiko for benbrudd.

- Sjansen for å falle øker på glatt vinterføre. Og vi har lengre perioder med vinterføre enn sydover i Europa.

- Genene kan ha betydning for risikoen for benskjørhet. Amerikanere med norske røtter har høyere forekomst av benskjørhet enn andre amerikanere.

Det mangler tall som viser hvor stor andel av befolkningen som har eller har hatt et lavt inntak av kalsium. Kan det være sånn at folk med benskjørhet har drukket og spist mindre av melk og meieriprodukter enn andre? Dette vet vi dessverre lite om, og kartleggingen av årsakene til benskjørhet fortsetter ufortrødent videre. Men det vi med relativt stor sikkerhet kan slå fast er at et kosthold med mye kalsium og vitamin D sammen med fysisk aktivitet er en god investering i sterke bein.

Barnemenyer til besvær

Av Torill

Da er jeg også igang som blogger. Selv om jeg ikke helt aner hvor jeg lander, hopper jeg ut i det:-) Som så mange andre foreldre med små barn synes jeg det er hyggelig å ta med familien ut av og til for å spise middag. Jeg bor i hovedstaden og her vrimler det av tilbud for enhver smak, bokstavelig talt. Men, det samme spørsmålet dukker opp hver gang: hvor finner vi mat som passer for barna? Jeg har to barn i alderen 3,5 år og 15 mnd, dvs små, men spiser det meste. Og samme skuffelsen skjer hver gang: den såkalte "barnemenyen" er såvisst ikke noe for barn. Dessuten er den fryktelig ensformig: pølser med pommes frites eller pølser og spaghetti. Noen steder har jeg opplevd at barnematen var så salt og fet at jeg ikke klarte å spise den selv, engang. Hvorfor kan ikke spisestedene bare tilby mindre porsjoner av menyen, eller lage egne, fargerike, smaksrike og sunne retter til de små. La kokkene få tørke støv av sin yrkesstolthet og bruke kreativiteten sin slik at barna våre lærer matglede allerede fra starten av. Også ute på restaurant

Den sunneste ferdigpastaen

Av Lise

Heseblesende kommer vi hjem fra jobb og barnehage. En hektisk handlerunde med smågretne barn på slep. Tunge bæreposer, skolesekk og gummistøvler lempes inn døren. Endelig hjemme! Klokka er fem. Lekser skal gjøres. Middag skal lages så guttungen rekker fotballtrening. Det er da vi tyr til den kjappe og enkle løsningen – ferdigrettene fra frysedisken!

Ikke fortvil, de kan være både sunne og gode både for deg og ungene. Klikk.no har testet ferdige pastaretter og vinneren ble Findus Kylling og pasta.

Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!

Grønne oliven farges sorte

Av Lise

Har du tenkt å kose deg med sorte oliven i helgen? Da kan det være verdt å ta en titt på ingredienslisten først. Det kan være at de sorte fine olivene slettes ikke skulle vært sorte, men grønne. For det viser seg nemlig at en del av de olivene du kan få kjøpt i matbutikken bare er farget sorte ved hjelpe av fargestoffet E 579. Dette kan du lese på Matportalen.no.

Sorte oliven krever en lang modningsprosess i saltlake for å få sin mørke farge, noe produsentene ikke har tid til å vente på. Derfor tilsettes fargestoff for å få den rette fargen på kortere tid. Forbrukerne blir lurt ved at dette ikke merkes skikkelig. Fargestoffet E 579 blir nevnt i innholdsfortegnelsene, men kalles stabilisator eller antioksidant istedefor fargestoff.

Så hvis du har lyst på ekte sorte oliven, så ta en titt på ingredienslisten og sikre deg at det ikke står E 579 der. Men du må nok være forberedt på at disse kan koste litt mer vil jeg anta, men det er det vel kanskje verdt?

Gi mer på trening med riktig “drivstoff”

Av Marianne

Ernæringsekspertene på Olympiatoppen har gitt meg en a-ha-opplevelse på  betydningen av hva man spiser og drikker i forbindelse med trening. Med riktig drivstoff på “tanken” kan jeg faktisk, uansett hvilket nivå jeg trener på, prestere mye bedre. Man skulle kanskje tro at dette var nokså opplagt og allment kjent, men selv topputøverne våre har visstnok som regel et stort forbedringspotensiale i forhold til hva som bør inntas når.

Hvorfor dette skulle være relevant for meg som hverken er topputøver eller svært ambisiøs mosjonist lurer du kanskje på? Jo,- fordi man (i følge Olympiatoppen) med enkle grep og helt vanlig sunn mat kan få mer overskudd på trening og dermed mer ut av treningen. Da blir det jo både mer overkommelig og morsomt å trene, og selvfølgelig blir det også  lettere å oppnå målene man har med å trene – uansett om det er for å gå ned 5 kg, for å gjennomføre Birken eller om det bare er en god investering i helsa. Selv Jeanette Roede er opptatt av at man spiser riktig i forbindelse med treningen. For det er ikke sult som gir mest effektiv vektreduksjon. Det er viktigere å klare å prestere best mulig på treningen.

Så hva er hemmeligheten da, tenker du kanskje? Er det proteinpulver og sportsdrikker? Nei, faktisk kan du med litt kunnskap få i deg alt du trenger fra et sunt kosthold. Men du må vite litt om hva du bør spise når (klikk for å se fin oversikts artikkel på klikk.no, eller en enkel brosjyre fra Helsedirektoratet med gode tips, eller for å komme til Olympiatoppens faktaarkserie, eller her hvis du virkelig vil grave deg ned i fagstoffet).

Før trening er det nemlig lurt å sørge for å være i væskebalanse og ha fulle energilagre i musklene (glykogenlagre). Under trening er det viktigste å drikke nok. Tørstefølelsen er faktisk ikke til å stole på, for tørsten kommer lenge etter at prestasjonen har gått ned pga. væskemangel. Ganske fasinerende er det at forskningen viser at man har en halv time på seg etter trening for å få i seg næring (karbohydrater og proteiner) fordi musklene da er supermottakelige for næring slik at du raskt kommer i balanse igjen. Venter du lenger, er løpet kjørt og det går mye lenger tid før glykogenlagrene er på plass igjen. Det kan jo være greit å vite, særlig hvis man har tatt seg helt ut. Når musklene får ny næring raskt ser det også ut til at man får mer utbytte av treningen, men her trengs det mer forskning.

Neste gang jeg trener skal det ikke være drivstoffet det står på, men det kommer nok til å butte litt likevel. Det har nok helt andre årsaker – som at jeg må bli flinkere til å trene mer…

Hvordan unngå sukkerhysteri i barnehagen

Av Anne Sofie

Jeg kom over denne hyggelige artikkelen i Smaalenenes avis her forleden. Den forteller om hvordan barnehagene i Østfold har håndtert Retningslinjene om mat og måltider i barnehagen som Helsedirektoratet kom med i 2007. Retningslinjenes regler er: Ut med sukker – inn med grovt brød og grønnsaker. I Brekkåsen barnehage i Skiptvedt har de funnet på mange kreative løsninger for å gjøre sunn mat spennende. Med et mål om å ikke være fanatiske, har de greid å få barna til å spise både blekksprut og spinat. “Det dreier seg om hvordan maten presenteres”, sier de. Og noe mer kreativt enn Shrek-pannekaker, skal man vel lete lenge etter!

Enkelte barnehager har dessverre falt i “sukkerhysterifella” de siste årene og har erklært barnehagen sin for sukkerfritt område. Det betyr at det ikke servers yoghurt, Biola, prim eller syltetøy, og de feirer aldri hverken bursdager eller andre dager med kaker o.l. Dette syns jeg er ekstremt, og et uheldig utfall av anbefalingen om å redusere sukkerinntaket. Mange ernæringseksperter er enige med meg. Barnehagens oppgave må være å venne barna til et sunt kosthold uten å bli fanatiske. Nå har mine barn sluttet å gå i barnehage for lenge siden, men jeg ville ikke ønsket meg en sukkerfri barnehage for mine barn.

Ny nettside om idrettsernæring

Av Ingvill

Lurer du på hva du bør spise og drikke før, under og etter trening? Da kan kanskje den nye nettsiden Sunnjenteidrett.no være noe for deg.   

Der kan du finne mange gode tips og råd knyttet til idrettsernæring. I tillegg finner du mye nyttig informasjon om idrett og spiseforstyrrelser. Følg også Sunn jenteidretts fire ambassadører, Marit Bjørgen, Tora Berger, Christina Vukicevic og Mari Fasting, fire av våre fremste idrettskvinner, og lær litt om hva de spiser i forbindelse med trening og konkurranser.

Sunn jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Idrettsforbund og flere av særforbundene som tar sikte på å  skape sunne rammer rundt jenteidretten slik at utøverne presterer maksimalt samt holder seg friske gjennom hele karrieren. Til daglig jobber Else-Marthe Sørlie Lybekk som prosjektleder og jeg som ernæringsfysiolog i prosjektet. Vi har begge lang erfaring fra toppidretten, Else-Marthe som tidligere landslagsspiller i håndball, og jeg som mellomdistanseløper i friidrett. 

Check it out!

Nei til godtepose i barnebursdager

Av Lise

Jeg har nylig feiret 8 års bursdag hjemme. En superhyggelig bursdag med 21 flotte jenter på besøk. Men da jeg og datteren min satt hjemme på kjøkkenet noen dager i forveien og snakket om hva vi skulle spise og hva vi skulle gjøre i bursdagen forsøkte jeg meg forsiktig med: Kan vi ikke kutte ut godteposene denne gangen? Det falt ikke i god jord. Tenk hva de andre ville si og hvor skuffet de ville bli? Alle de andre har jo godteposer i bursdagen sin.

Jeg kaster kanskje ut en brannfakkel når jeg sier jeg IKKE liker disse godteposene i barnebursdager. Jeg er klar over at tidene har forandret seg siden jeg var 8 år på 70-tallet, men jeg synes det er en uting.

Her kommer ungene i bursdagsselskaper, på ukedager og i helgene, det spises kaker, pølser, brus, gele og alt mulig annet, og så skal de ha godteposer i tillegg? Til informasjon så inneholder en liten godtepose med ca 100 gram smågodt omtrent 25 sukkerbiter.

Jeg er ingen hysterisk mamma når det kommer til godteri, men jeg er av den mening at disse bør kuttes ut. Det blir nok godteri og søtsaker i bursdagene i seg selv. I fare for å føle meg som verdens kjipeste mamma vurderer jeg å ta opp dette på neste foreldremøte, sånn at foreldrene kan prate med ungene om dette, for igjen å få ungene til ikke å henge med leppa dersom de kommer i bursdag og man IKKE får godteposer. Kanskje jeg kommer til å oppleve at de andre foreldrene er av samme mening og egentlig vil kutte den ut de også.

Hva mener dere?

Hvordan lage god mat lettere

Av Lise

Kokeboken på kjøkkenbenken ligger oppslått og bildet av festpai med bacon lyser mot deg. Du konstaterer med et sukk at oppskriften inneholder smør, kremfløte, ost og bacon i rikelige mengder, og det på en helt vanlig torsdag. Er det mulig å lage den samme paien uten å få i seg alt fettet?

Selvfølgelig er det mulig. Her er en liten guide over ulike varianter av rømme, Crème Fraîche og kesam du kan bruke for å lage sunn og god mat.

Så hva kan du gjøre for å lage den samme paien litt lettere? Jo, du kan erstatte halvparten av fettet i paiskallet med kesam. Du kan velge kokt skinke i stedet for bacon, matfløte eller lettere variant av crème fraîche i stedet for kremfløte samt en litt lettere variant av ost, f.eks. Tine Engfrisk, på toppen. Det vil gi nesten den samme paien, men med en brøkdel av det fettet som opprinnelig sto i oppskriften. Du kan med andre ord lage god mat litt lettere.

Lykke til!

Lettere matlagingsprodukter fra TINE