Suksess for Sunn Jenteidrett

Av Lise Marie

Sunn Jenteidrett er et prosjekt som ble satt igang for å spre kunnskap om idrettsernæring og for å forebygge spiseforstyrrelser hos unge som driver med idrett. Prosjektet har et nettverk av fagpersoner innen ernæring som holder foredrag, matlagingskurs og driver med veiledning i klubber og kretser. De har også utviklet retningslinjer og et e-læringsprogram om ernæring som ligger på Sunn Jenteidretts nettsider. Engasjementet og behovet for prosjektet har vist seg å være stort.

Flere forbund står bak

Sunn Jenteidrett ble etablert i 2008 med Norges Friidrettsforbund, Norges orienteringsforbund, Norges skiforbund og Norges skiskytterforbund som eiere. Norges idrettsforbund og Olympiatoppen har også vært viktige bidragsytere i prosjektet, både med økonomisk støtte og med fagpersonell.

Målet er en sunnere og friskere idrett

Det unike med Sunn Jenteidrett er at det primært er et forebyggende prosjekt, og ikke et behandlingsprosjekt. Deres visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Målgruppen til prosjektet er jenter 13-22 år i utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat inkludert helsepersonell og foreldre. Mange av delprosjektene inkluderer også gutter, og andre idretter.

5-års jubileum

Sunn Jenteidrett har nå eksistert i 5 år og markerer dette med å arrangere en stor jubileumskonferanse på Norges Idrettshøgskole 28. og 29. mai. Der feirer de at prosjektet skal videreføres og gå over til fast form. Utøvere, fagpersoner og trenere løfter frem ulike temaer som de har jobbet med i prosjektperioden. 

Vil du vite mer?

Sunn jenteidrett har mange prosjekter som de jobber med jevnlig som du kan finne mer informasjon om på deres nettsider. Jeg ønsker Sunn Jenteidrett lykke til videre i det viktige arbeidet de gjør!

Hvorfor bry oss om hva dyra spiser og hvor kornet dyrkes

Av Gyrd

Mange er klar over at gode råvarer er nødvendig for et godt sluttprodukt. Men er du klar over at det kua, kyllingen eller fisken spiser også kan påvirke næringsinnholdet i sluttproduktet? Og at dette kan ha betydning for hvilke, og hvor mye av de ulike næringsstoffene du får i deg?

Kvalitet på råvarene gir kvalitet på sluttproduktene

Sluttkvaliteten på matvarer speiles av kvaliteten på råvarene som er benyttet. Dette gjelder den mikrobiologiske kvaliteten, som det kanskje oftest snakkes om, men det er også viktig for den ernæringsmessige kvaliteten av produktene.

Den ernæringsmessige sammensetningen av en råvare påvirkes nemlig av maten dyret spiser, eller av næringen i jordsmonnet der grønnsaker og korn dyrkes.

Et eksempel: Etter at Norge ble mer og mer selvforsynt med korn, så vi en nedgang i inntaket av selen i befolkningen. Dette skyldtes at det norske jordsmonnet inneholder lite selen, mens det i de landene vi tradisjonelt importerte korn fra var mye selen i jordsmonnet. Dette resulterte i forskning på hvordan vi på en best mulig måte kan øke seleninntaket gjennom tilsetting av selen tidlig i næringskjeden.

Trenger mer fokus på hele matvarekjeden

Det har blitt forsket mye på fôr – både til produksjonsdyr og til kjæledyr. Tradisjonelt sett har nok denne forskningen dreid seg mye om å optimalisere dyrets ernæring og helse, og ikke så mye hvordan dette har påvirket den ernæringsmessige kvaliteten av kjøttet – sett ut i fra de ernæringsmessige kvalitetene som er viktig fra menneskenes ståsted.

Jeg tror imidlertid at dette er forskning som det vil komme mer og mer av, og som folk etter hvert vil få øynene opp for viktigheten av. Her blir kunsten å kombinere flere formål samtidig - ivaretar dyrets ernæring og helse, samtidig som vi ivaretar de ernæringsmessige kvalitene vi ønsker i sluttproduktet.

Et eksempel kan hentes fra Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) der det forskes på effekten av økt tilskudd med omega-3 fettsyrer i fôr til kylling (de ser en økning i innholdet av omega-3) og hvordan dette kan påvirke menneskenes ernæringsstatus.

Muligheter for å bedre ernæringsmessig kvalitet

Gjennom fôret til dyra, kan vi altså til en viss grad være med å styre den ernæringsmessige kvaliteten av sluttproduktet. Det er selvfølgelig mye vi ikke kan gjøre noe med, men jeg synes likevel dette er et veldig spennende og viktig felt. Jeg tror det vil skje mye spennende på dette området fremover.

Ut med østrogen – inn med rødkløver?

Av Gyrd

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

Resultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

Du spiser utfra hvor du bor

Av Anne Katrine

Har du sett de spennende bildene fra “Hungry planet”-prosjektet? The guardian viser bilder av 12 familier fra helt ulike deler av verden. På bildene ser du hva hele familien har spist siste uke, samt hvor mye maten har kostet.

Det er vel ikke overraskende at familien på 15 i Mali spiser mindre og ikke minst billigere enn familien på 4 i Tyskland. At en familie på 15 personer kan spise en hel uke for ca 170 kr, mens en familie på 4 personer bruker over 3500 kr, forteller også mye om ulikheter i kosten.

Uttrykket “Du er hva du spiser” får plutselig en helt ny mening i mitt hode når jeg blar gjennom disse bildene.

Man skulle ikke tro at vi lever i samme verden!

God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Mikrobølget vann dreper ikke planter

Av Anne Katrine

Jeg blir oppgitt over skremselspropaganda om hvor farlig mikrobølget mat og drikke er. Beviset denne gangen skulle være historien om en jente som hadde vannet to like planter, og etter 9 dager var den som fikk mikrobølget vann død! Du så den kanskje på Facebook? Jeg bestemte meg for å teste det ut, og ville også teste ut kokt vann.

Tre ulike typer vann

Jeg kokte opp vann i vannkokeren, avkjølte det og oppbevarte det i en karaffel. Jeg varmet vann i mikrobølgeovnen, 3 minutter på full effekt. Vannet hadde ikke kokt, men det var varmt. Den tredje varianten var vann rett fra springen.  Jeg laget tre potter av bunner av melkekartonger, fylte dem med jord, sådde ca 7 frø av grønnkål i hver, og vannet med like deler vann og satte alle i vinduet. Daglig fikk de tilsyn, helt lik omsorg og like mye vann.

Hvordan utviklet de seg?

Den første som jeg kunne se spire, var den som var vannet med vann fra springen (t.v.). Men dagen etter kom mikrovannet til høyre for fullt. Den som faktisk spirte dårligst, var den som fikk kokt vann. Her er et lite bilde fra dag 3.

Liten forskjell

Min konklusjon er vel ganske klar: alle plantene lever godt, og det er ingen store forskjeller. De har fått lufte seg litt ute på dagtid på de fineste dagene, men p.g.a. nattefrost, har de stått mest inne. De er nå klare til å plantes om og for å leve en lang og varm sommer ute. Jeg avslutter derfor forsøket her og konkluderer med at både mikrobølget og kokt vann fungerer for å få frø til å spire og vokse.

Fra venstre:
vann fra springen, kokt vann og mikrobølget vann.

Mange andre har skrevet om samme tema. Vil du lese mer, se Tjomlids blogg   eller Pernille Nylehn som i sin blogg forteller at hun har forsøkt å drepe en plante med mikrobølget vann.

Min opplevelse etter 2 uker er at plantene som fikk mikrobølget vann (til høyre)klarer seg best, og at de som har fått kokt vann i midten er de svakeste og de færreste!

Men husk som alltid: Ikke tro på alt du leser!

 

Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no