Forslag til sunne mellommåltider

Av Lise

Kilde: Melk.no Foto: Alf Børjesson

De fleste av oss er midt i julestria om dagen. Det går i ett med julegavehandel,  juleavslutninger og for mange er det også eksamenstid. En tid det ikke alltid er så lett å følge de faste rutinene og hvor vi ofte tyr til litt kjappe og enkle løsninger på matfronten. En pose med boller her, en pølse i hånda der og litt sjokolade innimellom.

Du kan få kjøpt en del ferdige mellommåltider i dagligvarebutikken eller i kiosken, men det kan være lurt å planlegge litt og ta med noe enkelt hjemmefra.

Her er noen forslag til litt sunnere mellommåltider som kan være greie å ty til. Noen egner seg i farta, mens andre er best å spise ved pulten:

• Knekkebrød med pålegg (smøreost, kokt skinke, ost osv) – Wasa har noen fiks ferdige som du kan kjøpe
• Frukt og grønnsaker i alle varianter – hele eller oppskåret
• Lettere Go’Morgen Yoghurt eller Yoplait Frømix
• En yoghurt – med litt korn
• Ta med en liten matpakke hjemmefra med knekkebrød eller brødskive og pålegg
• Biola Syrnet melk med blåbær eller Jordbær (1/4 liter)
• Smoothie
• Cottage cheese med syltetøy
• Salat – kjøp en ferdig salat eller ta med hjemmefra
• Suppe – det går helt fint å ta med suppe på termos

“Det er så lenge til middag”

Har du en ungdom i huset eller kanskje det er deg selv som kommer hjem fra skolen og fyser på noe digg å spise. Ta en titt her på Sandra som lager deilige lefseruller. Dette og mye annet godt kan du se i heftet “Litt sulten – Mat ungdom kan lage selv“.  Der kan du finne mange gode tips og forslag til annerledes matpakker og små retter som du kan lage når du kommer hjem fra skolen.

Har du forslag til andre sunne og gode mellommåltider?

Frukt og grønt i nedgangstider

Av Torill

Det står dårlig til med frukt og grønnsaksspisingen til oss nordmenn. Tidligere i høst kunne vi lese at salget av de fargerike godsakene sank med flere prosent fra januar til august, og det for første gang på 30 år…

I går kunne www.kk.no fortelle at nordmenn er verstinger i Europa når det gjelder å spise frukt og grønnsaker. En undersøkelse viser at for eksempel i Belgia spises det 4 ganger så mye frukt og grønt som vi gjør her på berget! En annen undersøkelse viste at over halvparten av oss nordmenn mener at vi burde spise mer av disse godsakene enn vi gjør, og en fjerdedel av oss synes det er vanskelig å spise nok av dem. Tilhører du en av disse gruppene? Jeg må nok innrømme at jeg gjør det… Ikke det at det er vanskelig å vite hva jeg skal eller bør spise, men det er det å gjøre det, da.

Hva skal så til for at jeg skal spise mer frukt og grønnsaker? Tja, akkurat nå fikk jeg jeg rett og slett lyst til bare å bestemme meg for at jeg SKAL det! Rett og slett et nyttårsforsett! Noen som vil være med?

Ps – hvis du har litt tid til overs før nyttår, kan du jo kose deg med denne testen og se hvor godt du ligger an : http://www.kk.no/288204/hvor-sunt-er-kostholdet-ditt

Frukt, melk og grovt brød reduserer blodtrykket

Av Lise

Jeg har tidligere skrevet om at et kosthold med mye frukt og grønnsaker og magre meieriprodukter (DASH-diet) kan redusere blodtrykket.

Nå har det kommet nok en studie, denne gangen fra Storbritania, som bekrefter disse funnene. Forsøkspersonene i denne studien spiste daglig  4-6 prosjoner frukt og grønnsaker, 2-4 porsjoner magre meieriprodukter og 6-13 porsjoner grovt brød/korn. Etter en måned på dette kostholdet var blodtrykket signifikant redusert. 

I dag er det mange som får beskjed av legen sin om å redusere inntaket av meieriprodukter når de har høyt blodtrykk pga innholdet av mettet fett. Denne studien i tilleggg til tidligere studier underbygger at det å kutte ut meieriprodukter kan være uheldig. Forskere mener noe av forklaringen på den gunstige effekten kan være at denne kosten er rik på proteiner og mineralene kalsium, kalium og magnesium.

Med alle DASH-studiene i ryggen kan man i dag trygt anbefale personer med høyt blodtrykk ( og alle andre for den saks skyld) å spise sine daglige fem porsjoner frukt og grønnsaker, tre porsjoner magre meieriprodukter og velge grove kornprodukter.

Mat mot fyllesyke

Av Lise

Nå er julebordsesongen i full gang, og selv skal jeg på mitt første julebord lørdag kveld. Jeg er vel ikke alene om å ha god erfaring med å våkne opp dagen derpå, etter en strålende fest, med hodet fullt av tømmermenn og magen i ubalanse. Men nå finnes det gode råd.

Klikk.no skriver i dag om en vitenskapelig gjennomgang av hva man bør spise dagen derpå. Om vi kan stole på det som står der så er det kort oppsummert fire ting som har effekt når uhellet er ute.

• Egg
• Bananer
• Vann
• Juice

Hvorfor funker dette?

Egg gir deg energi i likhet med annen mat. Men egg har også store mengder cysteine. Det er et stoff som bryter ned en av giftene som forårsaker fyllesyken.

Bananer sørger i likhet med annen mat å tilføre kroppen elektrolytter, men de tilfører kroppen kalium – et stoff som alkoholen sørger for at kroppen tappes for. Kiwi er for øvrig også full av kalium og du finner det i mange sportsdrikker også.

Vann motvirker dehydrering. Det hjelper også å tynne ut biprodukter i magen. Når du drikker mister kroppen både natrium og glykogen. Det kan erstattes om du har litt sukker og litt salt i vannet du drikker. (Og dersom du ikke visste det: Det er svært preventivt å drikke vann ved siden av mens du drikker alkohol.)

Juice inneholder fruktose som gir kroppen energi. Men, den store fordelen er at det øker farten på kroppens nedbryting av giftstoffer. Den erstatter også vitaminer og mineraler som ble skyldt ut av systemet når kroppen jobbet med alkoholen.

Da vet jeg i alle fall hva jeg skal spise til frokost søndag morgen:

• Omelett med et glass juice til og en smoothies m/banan eller bananmilkshake.

Og når det gjelder selve festen så har jeg noen regler jeg sverger til (eller forsøker i alle fall…):

• Slutte å drikke alkohol klokken 12 (på kvelden altså…)
• Drikke 1/2 liter vann før jeg går og legger meg.

Til slutt så kan det være greit å huske tommelfingerregelen: Ett glass vin – ett glass vann

God helg og godt julebord!

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

Tran, fiskeolje, selolje og nå krill

Av Torill

Først var det bare tran som gjaldt, siden kom fiskeoljen og seloljen, og nå tilslutt krillen. Alle hevder å inneholde omega-3 fettsyrer med "dokumenterte effekter" i massevis. Forvirret? Ja, det er ikke noe rart!

Her er noen fakta:

Først, når vi snakker om omega-3 fettsyrene er det hovedsaklig EPA og DHA fra marine kilder vi snakker om. Kroppen vår er dårlig til å danne disse selv, og de må derfor inntas gjennom kosten, dvs gjennom fet fisk og tran.

Tran – torskeleverolje, dvs fett fra leveren til torsken. Denne oljen inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA i en konsentrasjon på ca 25%. Fettsyrene er bundet i såkalte triglycerider. Tran selges hovedsaklig i flytende form, da den er vanskelig å konsentrere opp. En god del av forskningen på omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha tran. Norske myndigheter anbefaler tran til alle fra 4-6 uker alder og livet ut! Se www.shdir.no, www.mollers.no

Fiskeolje – fettet fra kjøttet på fet småfisk som sardiner, ansjos og brisling. Denne oljen brukes hovedsaklig i kapselprodukter fordi den kan konsentreres opp til å få relativt mye omega-3 i en kapsel. I likhet med tran, finnes fettsyrene bundet i triglycerider. Fiskeolje brukes også som tilsetning i feks brød. Det aller meste av forskningen rundt omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha fiskeolje.

Selolje – fett fra spekket på selen.  Selolje inneholder mindre DHA og mer DPA (dokosapentaensyre) enn fiskeolje. Noen studier er gjort på selolje og leddsmerter, se www.nifes.no. Man tror at omega-3 fettsyrene i selolje er lettere tilgjengelig for komponenter involvert i betennelse enn omega-3 fettsyrene i fiskeolje, men her trengs det mye mer forskning!

Krill – en gruppe rekelignende virvelløse dyr. De inneholder omega-3 fettsyrer hvorav en stor andel er bundet som fosfolipider. I tillegg inneholder den antioksidanten asthaxanthin. Krill har de senere årene slått seg voldsomt opp som den "nye generasjonen omega-3". Det hevdes i solid markedsføring at fettsyrenes binding som fosfolipider kan påvirke positivt hvordan kroppen tar opp og utnytter disse fettsyrene. Se feks www.superba.no. Er så denne så mye bedre enn de andre? Neppe! Men, jeg lover å revurdere min påstand dersom det gjøres solid og grundig forskning som viser det motsatte.

Enn så lenge nyter jeg min skje med sitrontran i forvissning om  jeg iallefall gjør én ting riktig for helsa mi.

Kumobbing gir mindre melk

Av Lise

Nå er det vist at også kyr blir mobbet på arbeidsplassen. Og dette går ut over melkeproduksjonen kan vi lese på forskning.no. Godt dyrehold og gode løsninger i fjøset har mye å si for hvor mye melk ei ku produserer. Blant annet kan det se ut som at kyr som blir plaget av andre kyr, produserer mindre melk enn de andre. Det er bedre melkeproduksjon i fjøs hvor kyrne har mulighet til å stikke seg unna fra de andre kyrne hvis de blir mobbet.

Og jeg som synes kuene ser så snille ut. Kanskje landbruksminister Lars Peder Brekk må starte en anti-mobbekampanje i fjøset, noe alla det de har i skolene?

Nytt slagord: Ikke mobb kua mi

Hva kan du om diabetes?

Av Lise

Lørdag 14. november var det Verdens diabetesdag. Men hva kan du egentlig om diabetes? Ta en enkel test her og sjekk selv.

Tok du testen? Klarte du deg bra?

Har du lyst til å sette deg litt mer inn i hva diabetes er, så finner du masse nyttig informasjon på diabetes.no.

Stortinget lyste blått på Verdens Diabetesdag 2009. Foto: Morten Brakestad

 

 Stortinget lyste blått på Verdens Diabetesdag 2009. Foto: Morten Brakestad

Mest mulig ekte vare

Av Kirsti

Hjemmelaget er alltid best. Men det er ikke hver dag jeg har tid til å stappe pølsene selv, eller til å lage béarnaisen fra grunnen av. Heldigvis finnes det både hel- og  halvfabrikata som er virkelig bra, og jeg har ikke dårlig samvittighet for å la Leiv Vidar, Fjordland eller Stabburet hjelpe meg med middagen i ny og ne. 

Det er likevel ikke til å komme fra at vi har mindre kontroll over hva vi spiser når vi overlater til andre å lage maten vår. Mitt lille triks for å holde oversikten er å ta en kikk på ingredienslisten. Visste du at alltid skal være merket hvor mye fisk det egentlig er i fiskekakene, og hvor stor andel blåbærene utgjør av blåbærsyltetøyet?

Når navnet eller merkingen på en matvare antyder at matvaren inneholder en spesiell ingrediens, skal det alltid stå på pakningen hvor mye det er av  ingrediensen (Merkeforskriften paragraf 15). Mengden er som regel oppgitt i prosent i ingredienslisten. Du kan derfor lett sjekke hvor mye reker det er i rekesalaten, eller hvor stor andel bær det er i yoghurten som har bilde av fristende jordbær på pakningen.

De samme reglene gjelder matvarer som vi vanligvis forbinder med spesielle ingredienser, som foreksempel mandler i marsipan. Du kan derfor velge å betale for den med 50% mandler, eller du kan plukke med deg en som knapt har sett snurten av en mandel (22%  er foreløpig det laveste jeg har funnet). Den siste koster en tredel av prisen.

Det er 7 gram steinbit i en "Steinbitkarbonade". Juks?

Med litt erfaring med ingrediens-liste-lesing (og en del irritasjon fra de som står bak deg i køen) lærer du fort hva som er “mye” og “lite” for de ulike matvarene. Min foreløpige konklusjon er at  60% fisk i fiskekaker er bra, mens rekesalaten med bare 15% reker får stå i fred. Når litt kjapp hoderegning viser meg at produsenten har tynt så mye som 15 “Steinbitkarbonader” ut av 100 gram steinbit føler jeg meg direkte lurt.

Jeg velger konsekvent fiskekakene det er mest fisk i, og blåbærsyltetøyet som har mest blåbær. For meg er det dette som er nærmest ekte vare, og dét er jeg villig til å betale litt ekstra for.  Det er fritt valg, men det er iallefall greit å kunne sjekke hva man betaler for.

Uansett: Jeg ønsker meg fiskestang og hurtighakke til jul!

Tillegg: Også når man (tror man) kjøper kyllingfilét kan det lønne seg å lese ingredienslisten nøye. Se egen sak om dette i Aftenposten sist søndag.

Julegrøten er servert!

Av Torill

Nordmenn er glade i grøt. Grøt i mange varianter: havregrynsgrøt, semulegrynsgrøt, sagogrynsgrøt osv. I disse dager er det risengrynsgrøten som gjelder. Selve Julegrøten! Kokt på helmelk og servert med deilig smør, kanel og sukker.

Annenhver nordmann spiser risengrynsgrøt på selveste julaften, mens én av tre synes den tradisjonen passer best på lillejulaften. Og i løpet av julemåneden desember spiser nesten 80 prosent av oss nordmenn risengrynsgrøt.

Visste du at du det finnes ferdigkokte alternativer i butikkhylla? Både Fjordland, Toro og Nordfjord Kjøtt har gjort jobben enklere for deg og laget deilig grøt som du bare varmer på noen få minutter. Alle er basert på helmelk og riskorn, uten tilsetning av konserveringsmidler. For deg som ønsker en noe lettere variant finnes Fjordland Lett Risgrøt, basert på lettmelk.

Tips: bytt ut sukkeret med friske eller tørkede frukter og litt hakkede mandler eller nøtter.